Hva kjennetegner barn og unges mediekultur?

Barn og unge i dag bruker telefon, nettbrett og datamaskiner en god del i dag. Hvor mye hver enkelt bruker av tid på digitale verktøy, vil variere fra person til person og fra familie til familie. Noen barn og unge bruker digitale verktøy så mye de selv vil på fritiden sin, mens andre blir tidsregulert av foreldrene sine. Hva disse barna og ungdommene gjør på de digitale verktøyene, varierer etter interesser og noe av hva foreldrene tillater og ikke tillater. Statistikk fra medietilsynet (2016) viser at ca. 66 % av barn i alderen 9-16 år brukte mer enn 1 time på dataspill dagen før undersøkelsen ble gjort. Hele 90 % brukte telefon, nettbrett eller datamaskin på internett, og 64 % var på internett i mer enn 1 time. 3/4 av barna som ble spurt brukte sosiale medier dagen før. På spørsmål om hvor ofte de besøker/bruker sosiale medier svarte 47 % at de besøkte/brukte sosiale medier en eller flere ganger om dagen.

Barn og unge bruker ofte Facebook, Snapchat, Instagram og andre digitale medier. På både Facebook, Snapchat og Instagram må man være 13 år for å være medlem/ha bruker, men alderen kan enkelt forfalskes, slik at det kan være barn som er under 13 år på disse sosiale mediene. Det er tjenestene selv som har satt disse aldersgrensene, mens det ikke er noen lover i Norge som sier at man på bakgrunn av norsk lov ikke kan være medlem, om man er under 13 år (barneombudet). Av mine egne elever på mellomtrinnet (10-12 år), er det svært mange av disse som har Snapchat, mens en god del har Instagram og Facebook. Facebook virker å være den minst brukte sosiale tjenesten blant mine elever, slik jeg har blitt fortalt av elevene mine i “fri-samtale” utenfor klasserommet, slik som i garderoben på tur ut til friminutt, i skolegården osv. Jeg kan ikke på bakgrunn av min utspørring stille noen kvalitativ hypotese, men oppfatter det som en klar trend blant mine egne elever.

Multi-tasking er blitt mer og mer normalt blant stadig yngre samfunnsborgere. Man kan se barn og unge som i dag helt enkelt kan fokusere på flere ting samtidig, og ikke føler seg forstyrret av det ene eller det andre. Ungdommer kan sitte å se TV/film samtidig som de snapper, leser blogg/nyheter etc, sjekker facebook. Det er heller ikke uvanlig at unge i dag lytter til musikk samtidig som de jobber med lekser eller når de ser film. Selv sitter jeg med musikk på telefonen mens jeg skriver denne oppgaven på datamaskinen min. Jeg vil ikke påstå at jeg selv er noen ungdom lengre, men jeg har hatt for vane å ha bakgrunnsmusikk mens jeg jobber i mange år nå, og føler at det gir meg bedre ro til å jobbe og jeg føler meg mer fokusert på oppgaven jeg gjør. Denne følelsen av ro og økt fokus tror jeg svært mange kan kjenne seg igjen i.

Barn og unge i dag lærer svært mye gjennom digitale kanaler. De lærer både å spille instrument, mekke bil/sykkel og løse problemer av forskjellig art gjennom Youtube filmer. De lærer også gjennom spill som de spiller sammen med andre (krokan, 2012).

Hovedbegrepene i 21st century learning

Jon Harman har laget en oversikt over de 10 kompetanseområdene som han og Synnøve H. Amdam (https://hivolda.instructure.com/courses/1187/files/27581/download?wrap=1) fant som gjennomgående når de så på ulike 21.århundre-rammeverk. Disse ble delt inn i tre grupper; grunnleggende kompetanse, tverrfaglig/fagovergripende/metakompetanse og livskompetanse.

Grunnleggende kompetanse består av fagspesifikk kompetanse og digital kompetanse/information literacy. Tverrfaglig/fagovergripende/metakompetanse består av kommunikasjon og samarbeid, kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsing og metakognisjon, lære å lære, kontekstuell læring, tverrfaglig læring. Livskompetanse består av personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet, kulturell bevissthet og kompetanse, liv og karriere/jobbkompetanse og borgerskap – lokalt og globalt.

Elever trenger grunnleggende fagkunnskaper og kompetanse før de trenger digital kompetanse gjennom informasjonskunnskap. Den digitale kompetansen gjør at de forstå all informasjon som de overstrømmes med. Når de har tilegnet seg både den grunnleggende fagkunnskapen, og den digitale kompetansen, vil de utvikle fagovergripende kompetanse, ved at de tilegner seg evnen til å se på tvers av fag og informasjonskunnskap(ibid.).

Konsekvenser for min lærerhverdag

Får å lykkes i det stadig større og større, digitale samfunnet vi skaper for framtiden, vil den komplekse danningen av mennesket være avgjørende for hvorvidt hvert enkelt menneske vil lykkes. Vi som lærere vil få en svært viktig oppgave når det kommer til å sørge for at alle våre elever vil kunne være i stand til å skape sin egne digitale identitet med trygghet, når elevene er klare for å bygge denne identiteten sin. For at elevene skal kunne være rustet til det, må vi lære de alle de elementene som er nevnt over i de 10 kompetanseområdene som Amdal og Harman har laget en oversikt over.

I lærerhverdagen min vil dette bety at jeg ikke bare skal lære elevene å skrive, lese, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy, slik det står i kunnskapsløftet. Når det kommer til den femte ferdigheten, digitale verktøy, må jeg som lærer være så godt rustet, at jeg kan lære elevene mine å bruke datamaskiner, telefoner og andre verktøy på en best og mest effektiv måte, slik at de kan bruke de som nettopp, verktøy. Jeg må lære de å bruke datamaskinen til både å skrive på den og andre ting som vi har lært våre elever siden datamaskinen kom inn i skolen. I tillegg til dette skal vi sørge for at de skal kunne være både konsument og produsent av sammensatte tekster på sosiale medier. Vi skal lære elevene våre å både uttrykke seg skriftlig og muntlig på internett. Vi skal lære de å lage videoer, kommunisere saklig på forum, vi skal gjøre elevene våre i stand til å lage tekster for et bredt spekter av mottakere. Tradisjonelt sett har elevtekster kun vært tenkt på som en tekst fra elev til lærer. De digitale verktøyene kan gjøre det mulig for oss å gjøre elevtekstene om til en tekst som skal fange interessen til mange flere enn bare læreren. Kanskje kan vi få elever i framtiden som er enda mer mottakerbevisste og som skriver til et bestemt tenkt publikum som de kan nå via digitale nettverk, slik som gjennom blogger, sosiale medier slik som Facebook, eller gjennom filmer på youtube. Et mål vi kan sette oss i skolen, må være at vi skal gjøre elevene våre i stand til å produsere multimodale tekster, som inneholder både tekst, bilder og videoer som oppleves som godt sammensatt og som fungerer godt sammen.

Det som fortsatt vil være det samme, vil være at vi fortsatt skal lære elevene våre å skrive, lese, uttrykke seg muntlig og å regne. Vi vil fortsatt (sannsynligvis i lang tid fortsatt) forholde oss til skolens fire vegger og klasserommene som skolen er delt inn i. Vi kommer fortsatt til å ha klasser basert på elevenes fødselsår og ikke basert på elevenes motivasjon og kunnskap/evne til å tilegne seg kunnskap. Vi vil fortsatt jobbe med de samme fagene som vi gjør i dag, og målene i læreplanen vil ikke være så annerledes, så fremt en ny læreplan ikke snur på alt vi kjenner fra dagens mål i kunnskapsløftet. Jeg tror også at vi vil fortsette å jobbe på forskjellige måter i klasserommet. Gruppearbeid og samarbeidsoppgaver vil nok være arbeidsformer som fremmer den nye multimodale tekstbyggingen, samtidig som tradisjonell tavleundervisning fortsatt vil stå sterk hos mange lærere i mange klasserom.

Bruk av digitale ressurser er noe vi kommer til å bruke mer og mer av i skolen. Det å finne gode ressurser som kan brukes, og som er enkle for elevene å bruke er derfor viktig. Det er også viktig at vi kan finne programmer som finnes i en gratis utgave som har en del funksjoner, samtidig som det vil fra utviklernes side et ønske om en betalings utgave med større utvalg av funksjoner. Canva kan være et slikt program. Canva finnes som et gratis nettbasert program, hvor man har mange funksjoner. Om man oppgraderer til en betalingsutgave av programmet, får man ubegrenset digital lagring gjennom serveren til Canva, et stort bildegalleri å hente bilder fra på lovlig vis. Mange bilder har tross alt kopirettigheter, selv om du kan finne de på google, og laste de ned til pcen din.

Hvordan bruke dette praktisk i klasserommet

En måte å bruke Canva på i klasserommet kan være å bruke det for å lage en oversikt over et bestemt tema, lage plakater eller presentasjoner i diverse fag. Jeg har valgt å lage et oppgaveark/presentasjon av tema, hvor elevene skal holde på med et bokprosjekt. Denne presentasjonen er ikke laget med en spesiell klasse i tankene, men passer nok best for en klasse på mellomtrinnet. Presentasjonen av bokprosjektet er laget i 4 spalter hvor elevene kan se hva de skal gjøre før de starter å lese en valgt bok, hva de skal gjøre underveis i lesingen av boken og hva de skal gjøre etter at boken er lest. En annen måte man kan bruke Canva på, er å lage en forside eller en plakat slik som denne. Dette er tenkt som en forside på en oppskriftsbok som man kan lage av oppskrifter man samler i mat og helsefaget.

Referanser:

Amdam, S. H. og Harman, J. (2017) https://hivolda.instructure.com/courses/1187/files/27581/download?wrap=1

Barneombudet (lest 15.10.2017 klokken 21.20) http://barneombudet.no/dine-rettigheter/til-en-meningsfull-fritid/sosiale-medier/

Krokan, A. (2012) Smart læring, hvordan IKT og sosiale medier endrer læring, Fagbokforlaget Bergen.

Medietilsynet, (2016) (lest 18.10.2017 klokken 20.02) https://publikasjoner.medietilsynet.no/barnogmedier2016/tidsbruk/

Oppgaver fra Høgskulen i Volda

Offentlig lærernettverk – bare bra?

October 3, 2017 Thomas Aunan

En refleksjonsoppgave om fordeler og ulemper med et offentlig lærernettverk

En lærer og students refleksjoner rundt fordeler og ulemper ved å ha et offentlig lærernettverk

Hvilke fordeler og ulemper man ser ved å ha et offentlig lærernettverk vil kunne variere ut fra hvem som ser på fordelene og ulempene, og på hvilket tankesett personen som vurderer det er i.

Slik jeg ser det vil et av de store fordelene med et offentlig lærernettverk være at man har flere personer å spille på lag med og flere å «sparre» med i hverdagen enn hva man ville hatt om man kun hadde hatt et lærernettverk på den enkelte skole og eventuelt i den enkelte kommune. Man kan finne nye ideer og lære noe av andre gjennom andres lærernettverk og gjennom koblinger/noder man deler. Man kan også lære andre likesinnede noe som kan komme andre elever til gode enn de man selv har. Vi har vel alle ett felles mål om at vi skal oppdra den best mulige kommende generasjon voksne? Hvis jeg klarer å lære flere elever enn mine egne i min lille bygd med noe jeg har delt, ville vel det være noe fantastisk? Hvis jeg om noen år blir å se tilbake på noe av mine første publikasjoner på mitt offentlige lærernettverk, vil jeg kunne vurdere min framtidige praksis kontra den jeg har i dag. Kanskje kan det også være enklere å være kritisk over hva man selv har lært, hva man selv bruker til å undervise sine egne elever? Kanskje vil man se over sin egen praksis en ekstra gang for å se hva man kan gjøre for at praksisen blir enda bedre?

Hvilke ulemper man skal vektlegge vil i likhet med fordelene være avhengig av personen som vurderer og situasjonen den personen er i. Jeg for min egen del tenker litt på det å være så åpen og sårbar. Hvil noen utnytte det (negativt) eller være så ærlige over noe av mine dårligere verk, at jeg føler meg dårlige enn hva jeg trenger? Fallhøyden til hva man publiserer kan kanskje være høy? Hvis man publiserer noe som man mener er fantastisk, så får man tøff kritikk fra noen som har forsøkt det samme, eller fra noen som har en mening om publikasjonen. Vil det offentlige lærernettverket være en tidstyv? Vil man føle at man bruker mye tid uten å få så mye tilbake?

Uncategorized

Læringsdesign

November 16, 2017 Thomas Aunan

Jeg vil i denne oppgaven lage et læringsdesign for en periode i faget KRLE, hvor jeg bruker baklengs planlegging. Jeg vil vise hvordan jeg har tenkt å gjennomføre denne perioden, og hva elevene skal lære i perioden. Læringsmål fra LK06 (kunnskapsløftet) vil bli brukt som måloppnåelse, siden det er LK06 som sier noe om hva elevene våre skal kunne etter at de er ferdige i 4., 7. og 10. klasse i grunnskolen. Jeg vil ta hensyn til Blooms taksonomi når jeg formulerer læringsutbyttene. Jeg vil også drøfte på hvilket nivå i SAMR-modellen jeg har lagt ulike aktiviteter på, og begrunne hvorfor jeg har lagt aktivitetene der.

Jeg vil ta for meg en periode i KRLE, hvor en klasse på 5. trinn har kristendom som tema. Klassen skal ha om fedrehistorien. Det vil si, historien om Abraham, Isak og Jakob. Abraham, Isak og Jakob ses på som fedrene til alle kristne, alle muslimer og alle jøder. Siden historiene om Abraham, Isak og Jakob kommer fra over 3000 år siden, er det vanskelig å være sikre på om historiene er riktige, eller ikke. Elevene har derfor ikke noen mulighet i opplegget mitt til å diskutere historiens innhold.

Perioden vil være på 6 skoletimer. Elevene har 2 timer i uka, så perioden vil strekke seg over 3 uker. Jeg har ikke satt av tid i perioden for presentasjon av oppgaven. I praksis vil det være naturlig å la elevene presentere oppgaven sin i den påfølgende uken etter perioden. Om noen elever ikke blir ferdige i løpet av perioden, vil det kunne være aktuelt å la de jobbe noe mer på skolen, eller la de jobbe med oppgaven utenfor skolens tid.

Når jeg har planlagt baklengs har jeg startet med å se etter mål i kunnskapsløftet (Lk06), som går overens med temaet i faget. Der har jeg plukket ut et faglig mål fra KRLE, etter 7. trinn, hvor det står «gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det gamle testamente fra fedrehistorien til profetene» (Udir, 2006). I tillegg har jeg funnet et mål i læreplanverket for de grunnleggende ferdighetene. Der har jeg tatt med målet «Lager digitale produkter som kombinerer ulike medietyper» (Udir, 2016). Fra digitale ferdigheter, produsere og bearbeide (målene kan du finne i den øverste skjermdumpen jeg har lagt ved, under «Aims»).

Jeg ønsker at elevene skal jobbe seg «oppover» i Blooms taksonomi. Elevene skal i starten av perioden lære seg noe. De skal inn i de to laveste punktene i Blooms taksonomi, huske og forstå. Elevene skal lese en tekst, og skrive stikkord til teksten etter at de har lest teksten. De skal altså, huske noe fra teksten ved å notere stikkord fra teksten, og må nødvendigvis også forstå teksten for å få fram gode stikkord. Elevene skal videre i perioden innom gruppearbeid, hvor de først skal finne ut av hvilke stikkord som skal være gruppas stikkord. Hver må elevene forstå hva de har lest for å komme fram til hvilke stikkord de sammen skal ha i sitt videre arbeid. De må anvende sin nye kunnskap fra teksten de har lest, hvor anvende er Blooms tredje nivå i sin taksonomi. Elevene skal sammen i gruppene sine analysere (analysere er det fjerde punktet i taksonomien) det de har, gjennom samtale som viser at stikkordene kan knyttes opp mot viktige deler av teksten de skal formidle på nytt i ett nytt format. Til slutt i perioden skal elevene lage en video hvor de presenterer teksten på sin egne måte. Elevene vil da være innom de siste to nivåene i taksonomien også. De skal skape noe, som er det høyeste og siste punktet i Blooms taksonomi. For å komme til siste punkt, må de ha gjort en vurdering. Elevene skal vurdere både hva de skal ha med i oppgaven sin, men også hva de skal presentere og på hvilken måte og i hvilken rekkefølge.

Oversikt KRLE periode, med kakediagram for oversikt over tidsbruk — læringsdesign, av Thomas Aunan

Jeg har tenkt at elevene skal ha et produkt i slutten av denne perioden som de kan vise fram til klassen eller til andre via internett. For å kunne lage en video som de skal gjøre her, trenger de først å skaffe seg et godt faglig grunnlag for å kunne snakke om i videoen. Elevene skal derfor starte perioden med å lese de tekstene som er tilgjengelige i fagbøkene skolen har til rådighet, før de skal lage seg en liste med stikkord fra det de har lest. Etter at de har lest og laget listen over stikkord til teksten, skal de sette seg i grupper på 4 og 4 elever. Jeg har valgt 4 som gruppestørrelse siden det er en mengde som går opp i 20 og fordi at det er med 3 eller 4 deltagere at grupper fungerer best. Er man færre enn 3, blir det ikke definert som gruppe, mens det ved gruppestørrelser over 4, i mange tilfeller blir 1 eller 2 elever som bare «flyter» med gruppa uten å delta så mye, eller at det blir 1 eller 2 som gjør det meste av gruppa. I klassen jeg har tenkt dette arbeidet til, er de godt kjent med hvordan man skal jobbe i grupper, de kjenner til hvordan man skal inkludere alle i gruppearbeidet, og hvordan selv sørge for at man deltar på best mulig måte.

I gruppene skal elevene presentere sine stikkord til de andre på gruppa. Elevene skal derfra bestemme hvilke stikkord de skal ha med videre i arbeidet fram til en digital presentasjon med video. Kanskje har noen skrevet de samme stikkordene, eller kanskje noen har skrevet stikkord som har tilnærmet samme betydning i teksten. De kan bestemme hvor mange stikkord de vil beholde selv i gruppen, så lenge utvalget er basert på at de skal presentere resultatet sitt senere. Jeg har tenkt at de etter å ha samkjørt stikkordene sine og snakket sammen om oppgaven, skal finne fram til hvordan de skal lage filmen. Vil de presentere fakta fra tekstene sine i en PowerPoint eller Sway presentasjon, eller vil de snakke om tekstene uten noe å støtte seg til av digitale verktøy.

Til slutt i perioden har jeg satt av en del tid til at elevene skal lage filmen som skal være det endelige produktet fra perioden. Jeg har ikke viet tid til visning eller noen annen avslutning av perioden innenfor tidsrammen jeg har satt i denne oppgaven, men det vil kanskje være naturlig i praksis å gi elevene mulighet til å vise fram sin presentasjon for klassen.

Oversikt KRLE periode, med info om hvor lang tid som skal brukes på hver enkelt del, osv.

SAMR-modellen

I den første delen av perioden min, skal elevene bruke lærebøkene og egen skrivebok. Dette vil ikke være aktuelt i SAMR-modellen, da den ikke er en digital erstatning for noe annet. Når elevene skal samarbeide i gruppe og lage en felles oversikt over stikkord, kan eleven bruke datamaskin for å skrive ned disse stikkordene. Hvis elevene bruker datamaskin for å skrive ned stikkordene, når de skal samkjøres, vil dette være i den laveste delen av modellen, altså Substitution. Videre i perioden skal elevene diskutere, noe som heller ikke krever noen digitale verktøy. Eleven kan også her, velge å bruke digitale verktøy selv om jeg ikke har tatt med det i mine egne tanker i læringsdesignet mitt (http://learningdesigner.org/index.php). Elevene kan da velge å diskutere skriftlig via et felles skrivedokument (samskriving), eller via chat. I de siste to fasene av perioden, vil elevene få nytte av de digitale verktøyene som finnes ved skolen. Elevene kan i gruppearbeidet lage en PowerPoint eller Sway. Hvis elevene gjør det, kan elevene enten samskrive disse dokumentene også, eller velge å gjøre det på en noe mer tradisjonell måte. Uansett, vil elevene være innenfor A eller M i SAMR-modellen. A står for augmentation, mens M står for modification. Hvorvidt elevene er innenfor A eller M i modellen, vil avhengig av hvordan de jobber. Hvordan de jobber er ikke rammebetinget av opplegget, og er derfor vanskelig for meg her å vurdere. Jeg vil likevel anta at de fleste gruppene vil være innenfor A-en i SAMR-modellen, siden de skal lage en presentasjon for videre arbeid. Den siste delen av perioden, skal bestå av å lage en video, hvor elevene presenterer sitt ferdige produkt om de KRLE-tekstene som elevene har tatt utgangspunkt i. Dette vil komme under R i SAMR-modellen, hvor R står for redefinition. Elevene vil i den delen av arbeidet lage en video, noe som tidligere ikke kunne gjøres av hvem som helst. For 20-30 år siden kunne man ikke lage så gode filmer som kunne bli distribuert på samme måte som i dag. Elevene skal lage en video ved å bruke digitale ressurser slik som YouTube eller Wevideo, hvor de presenterer sitt ferdige produkt.

Læringsdesignet mitt

Jeg har i læringsdesignet mitt vært innom alle nivåene i Blooms taksonomi, og innom minst 3 av 4 områder i SAMR-modellen som vi skal bruke i denne oppgaven. Hvorvidt opplegget mitt er gjennomførbart i klasserommet, og hvorvidt det er så bra at det er verd å gjennomføre vil jeg ikke spekulere for mye i, men jeg kan se noen svakheter med oppgaven min. Det er noe begrenset hvor mange historier fra KRLE faget som kan være aktuelle for et slikt arbeid. For at alle elevene i klassen ikke skal få et tilnærmet likt resultat, kan det være utfordrende å finne gode nok tekster til elevenes arbeid.

For å videreutvikle læringsdesignet mitt, ville jeg helst ha gjennomført opplegget og evaluert prosessen i ettertid, slik at jeg kunne sett perioden i et meta perspektiv og vurdert deretter hva jeg kunne ha endret på til videre arbeid med læringsdesign. Kanskje er et læringsdesign som kommer innenfor alle nivåene i Blooms taksonomi, litt drygt og tungt for elevene å komme gjennom? En følelse jeg sitter med når jeg jobber med oppgaven her, er at det kanskje kan være hensiktsmessig å jobbe med færre av nivåene i Blooms taksonomi av gangen. Kanskje kan man starte med noen av de laveste nivåene i klassen, slik at elevene kjenner til hvordan det er å jobbe med denne typen arbeid/oppgaver, for så å flytte hele klassens arbeid opp i taksonomien, opp til de øverste nivåene, hvor elevene skal vurdere og skape noe ut fra tilegnet kunnskap.

Referanser